Jeg sitter igjen med et inntrykk av at utstilling i hundeverden for mange bare er humbug. Jeg vil derfor fortelle min versjon, min mening, og min erfaring med utstilling.
Utstilling er for mange noe man bare tar i farten. Ikke alle tenker over at det faktisk krever endel forberedelser. De møter opp med hund og stol, sitter mange timer og venter på at det skal bli deres tur. Mange glemmer hva man egentlig skal i ringen, og ikke minst hvordan man skal oppføre seg både inni og utenfor ringen. Det er desverre ikke et uvanlig fenomen med dobbel handling, missfornøyde utstillere som høylytt klager på dommere, og generelt dårlig oppførsel dersom resultatet ikke blir som forventet.
Mange glemmer at utstilling er en sport på lik linje med Agility, lydighet og lignende, med konkurranse. Jeg fikk for en stund tilbake en kommentar som tilsa at det var “juks” å melde på for en dommer man på forhånd vet liker ekstriøret til hunden din. Jeg stiller meg åpen for konstruktiv kritikk hva min utstillingskarriere gjelder, men er sterkt uenig i hva som ble sagt. Ta feks: lydighet, hvor mange finnes det som ønsker å starte for en dommer de vet trekker ned på akkurat de tingene du vet du ikke har inne med hunden din? Alle starter i hundesporter for å VINNE, ikke sant?
Mange av oss glemmer at det er viktig å trene før man entrér ringen. Hundene skal læres å trives i ringen, de skal på lik linje med som med andre hundesporter, få en sjanse til å lære hva de skal gjøre i en utstillingsring. En hund som trives i ringen er mye mer tiltalende en én hund som åpenlyst misstrives. De fleste med stor interesse for utstilling starter allerede og trene når hunden er valp. En enkel måte å lære inn hunden “stå” er å tilby den en safig godbit – holde den forann hunden slik at det blir naturlig for hunden å bli stående, når hunden logrer med hale og viser iver – ros masse og la hunden få godbiten. Når dette er gjort et par ganger kan du sakte men sikkert legge på komando. Akkurat som man gjør i andre hundesporter.
Det er mye som skal klaffe i utstillingssammenheng. Hunden skal vise glede over det den gjør, hvilket er viktig og trene på.
Som utstiller er det for meg viktig å være presentabel, men nøytral i ringen. Det er viktig og ikke stjele for mye oppmerksomhet fra hunden, det er tross alt den som skal bedømmes, ikke meg. Men min viktigste oppgave er å ha det morro sammen med hunden, samtidig vise den frem på best mulig måte. For meg er det viktig at jeg får mulighet til å trene på forhånd på hvordan jeg skal få frem best mulig bevegelser, hvordan hunden skal stå for å være mest mulig tiltrekkende for dommerens øyner. En hund som står, ligger, sitter – står, ruller rundt – gir labb – står – danser er vanskelig å bedømme, dommeren får aldri sjans til å se hunden skikkelig, og det er ofte en utløser for “dårlige” premieringer. Det er også forskjell fra rase til rase, hvordan hunden skal vises.
Hva ser dommeren etter?
Ja, mange ganger kan man jo begynne å lure. Hvordan er det mulig å gå fra dårlig til en kjempe god premiering bare helger imellom? Det finnes regler for å bli dommere i alle land, noen litt annerledes en andre. Det er ikke bare-bare å bli ekstriør dommer her i Norge, og kravene er rimelig strenge. Men jeg går ikke mer innpå det.
Hver og en dommer har krav til hva de ønsker å se hos en hund. Noen foretrekker gode vinkler bak, og bryr seg ikke så mye om hunden ikke er like godt vinklet fremme og omvendt. Andre fokuserer på overlinje, mens en annen dommer igjen fokuserer på hode osv. Hver og en av dommerene ser etter hva de syns er en god hund, og de bedømmer hunden utifra dagsform.
Alle dommere dømmer etter rasestandard, men om man ser på en rasestandard, kan den tolkes på forskjellige måter, derav ulike bedømmelser fra dommer til dommer. Det er også forskjell på allaround dommere og “rasespesialister” hva dømmingen angår. En allaround dommer vil mest sannsynlig se på helhet, mens en “rasespesialist” vil se på helhet i tillegg til å se på detaljer vedkommende foretrekker hos rasen.
En hund trenger ikke nødvendigvis være dårlig på tross av noen dårlige premieringer, da dommer som sagt dømmer etter hundens dagsform. Hunden har muligens dårlig pels for dagen, er tykk, eller litt tynn. En annen ting som har innvirkning på hundens bedømmelse er hvis handler ikke er kjennt med hunden, eller hunden rett og slett har en dårlig dag.
Dommerens avgjørelse skal det stå respekt av, og det er helt frivillig å melde på hunden for akkurat den dommeren. Det er også grunnen til at jeg reagerte på kommentaren jeg nevnte lenger oppe i innlegget mitt. At jeg velger å gjøre research på dommer er enkelt og greit fordi det er dyrt å melde på – reise land og strand og stille ut hund. Jeg ser ikke poenget i å melde på for en dommer hvor jeg vet jeg ikke har sjans i havet til å vinne med min hund. Jeg melder på hunden min for å vinne!
Jeg har en regel hva utstilling gjelder, og det er å entré ringen med stolthet over hunden jeg har i hånden, jeg skal vise dommeren at hunden min er bra, vise den frem fra hundens beste side, og oppføre meg som om hunden jeg har i hånden allerede er en vinner. For min hund er det, hun er verdens nydeligste – flotteste hund for meg, og det ønsker jeg å vise frem til hele verden!!!


wiiih!
0